DEN IRANSKE REVOLUSJON

Mens undertegnede studerte ved Høgskolen i Telemark, skrev jeg en metodeoppgave om den iranske revolusjon, som kanskje kan være interessant for leserne av Loddefjord Arbeiderlagsnettavis.

I denne oppgaven skal jeg behandle den Iranske Revolusjon i 1979. Det første jeg vil komme med er en problematikk: 1. Hva var årsaken til den Iranske Revolusjon i 1979(politiske, kulturelle og historiske??)? 2. Hvilken konsekvenser ble skapt av revolusjonen?

Presentasjon av den Iranske Revolusjon
Som man vil se i selve intervjuundersøkelsen så brøt den Iranske Revolusjonen ut i 1979 som følge av en stor misnøye med Shaen i det iranske folk. Men hvordan utviklet viktige enkelt hendelser seg i årene før revolusjonen og frem til at revolusjonen var i gang. I 1975 ble to flymekanikerinstruktører fra USA funnet døde, noe som ble sett som et tegn på at revolusjonen snart skulle begynne. Sønnen til Khomeini; Mustafá reiste i skytteltrafikk mellom allatollahens eksil i Paris og mullahene inne i Iran. I september 1977, arresterte og drepte SAVAK Mustafá etter å ha dradd ut av ham de konspirerte detaljene. Drapet førte til at viljen til å gjøre revolusjon bare økte, og men etter de 40 dagene med sorg, så aksjonerte Khomeini med å bannlyse Shaen hvor han ble betraktet som en Taghut; representant for Satan. I 1979 publiserte en avis i Teheran en artikkel som sa at mullahene var noen parasitter som levde av pengene til vanlige folk og de lever et liv hvor de synder hele tiden. Dette var det som fikk begeret til å flyte over og hendelsene skjøt fart blant studenter og ruinerte bazareiere. 20 000 mennesker demonstrerte i Teheran mot Shaen, og når man angrep politistasjonen i Teheran ble syv demonstranter drept. Monarken derimot tenkte at faren var blant kommunistene fra partiet Tudeh, og ikke denne her allatollahen som snakket fra Neuple le Chateau, 30 kilometer fra Paris. Men kassettene med innspillingene med talene hans sirkulerte i hele Iran. I løpet av flere dager var antall døde demonstranter nådd opp i 700 om dagen. Når Shaen trakk styrker fra andre byer til hovedstaden var det allerede for sent. Den personlige styrken til Shaen på ca. 30 000 soldater, kjent med navnet Cahvidan - de udødelige, som ble brent inne i deres egne kjøretøy, noe som ble vist på TV i hele verden. I denne situasjonen utnevnte Shaen Shapur Bakhtiar til statsminister, og like etterpå flyktet han til Egypt. 1. februar 1979, kom imamen Khomeini til massene i Teheran fra Paris, og 9. februar tok folkets ”dedayiner” og ”muyahediner” makten. Mehdi Bazargan ble utnevnt til statsminister. I mars ble arbeiderkomiteene på fabrikkene knust og man åpnet de første stridighetene mellom venstresiden og integristene (Khomeini-tilhengerne). Shapur Bakhtiar, opposisjonspolitikeren som faktisk ble utnevnt av Carteradministrasjonen for å lede regjeringen gjorde bare motstand i 8 dager etter at Khomeini kom til Iran. USA viste en total ukyndighet med hensyn til de iranske realiteter. I løpet av de neste månedene, hele landet kom i et fullstendig kaos eller anarki, hvor mange folk som hadde hatt ledende stillinger i Shaens Iran, som leger, tannleger, advokater, forleggere, forfattere etc. i mange tilfeller ble henrettet uten lov og dom.

Kilde:”Cuaderno del Múndo Actual - Historia 16:El Irán de Jomeini - Madrid 1995

Definisjoner
Før jeg behandler metodologien, ønsker jeg å komme med noen korte definisjoner:
SAVAK - Shaens hemmelige politi

HIZBOLLAH - I Iran er dette en gruppe som går rundt for å passe på at den islamske praksis gjennomføres, som f.eks. at kvinner går med slør, at man ikke drikker alkohol etc. I grunnen kan Hizbollah sammenlignes med Gestapo i Norge under den 2. Verdenskrig.

CHADOR - Dette ordet betyr egentlig ”telt” på persisk, men angir det tøystykket som iranske kvinner dekker seg med fra hode og ned til føttene, unntatt hender og ansikt.


Metode
Før jeg skulle begynne på denne oppgaven så måtte jeg finne ut hvilken metode man skulle bruke; kvalitativ metode eller kvantitativ metode. Skulle jeg telle eller forstå elementene ved den iranske revolusjon. Hypotetisk sett kunne sette meg ned å lese 3 bøker om den iranske revolusjon og deretter lage et strukturert spørreskjema med faste svaralternativer, slik som markeds og meningsmålingsinstituttene gjennomfører sine intervjuer som f.eks. Opinion as, MMI, Norsk Gallup etc. Men hvilken verdi ville opplysningene om antall iranere som f.eks. mente at det iranske folk var skyld i problemene i Iran kontra de som mente at Vesten var skyld i problemene i Iran. Svaret måtte bli at det var kognitivt meningsløst. Derfor valgte jeg en kvalitativ metode med uformelle intervjuer hvor spørsmålene var temmelig vage m.h.t. vinklingen, men problematikken var meget klar:

Hvorfor ble det en revolusjon i Iran?(bakgrunnen)
Hva ble konsekvensene av revolusjonen?Hovedproblemstilling i denne oppgaven er årsakene eller bakgrunnen for revolusjonen. I fortsettelsen kan man si at metoden ved denne oppgaven er dualistisk, hvor det er viktig å snakke om en metode for hvordan stoffet er samlet inn og en for bearbeiding av den eller analysen av det innsamlete. Metoden som er brukt i selve innsamlingen av stoffet er en ren deskriptiv metode hvor man gjengir hva respondentene og informantene har sagt uten å ta stilling til troverdigheten eller andre momenter som er viktige å ta stilling til. I den andre delen av metoden analyserer jeg respondentenes fremstillinger og prøver å forstå beskrivelsene i form av en syntese av hva alle har sagt. Deretter forsøker jeg meg på en komparasjon med andre samfunn som gjennomlevd en revolusjon, f.eks. en komparasjon av forholdene i Russland og Iran før deres respektive revolusjoner og andre samfunn som har opplevd samfunn med sterke innslag av religion i samfunnsstrukturen,( dvs Iran etter revolusjonen kontra andre samfunn.) Metoden under selve intervjuingen har vært i form av samtale hvor det som har blitt sagt, dels har blitt tatt opp på bånd og dels har blitt skrevet ned. Alderen på utvalget har vært mellom 27 år og 42 år, dette dels fordi de var relativt unge da revolusjonen brøt ut og dels fordi min tilgjengelighet til respondenter i denne aldersgruppen har vært større. Innvendingen mot at jeg kun har intervjuet kun 5 personer, er at man kan betraakte utvalget som altfor lite, men på en annen side slik jeg ser det, ville det i praksis ikke være mulig å trekke mer informasjon ut av de. Før jeg avslutter dette avsnittet om metodologien, presenterer jeg alle spørsmålene i en samlet fremstilling som et intervjuskjema (intervjuguide):

Hvordan var forholdene i Iran i Shatiden?

Hva var årsaken til den Iranske Revolusjonen?

Men hva ble resultatet av revolusjonen?

Men ble det en forbedring etter revolusjonen for de som aksepterte regimet, dvs. troende muslimer?

På hvilken måte skapte de sosiale forholdene grunnlaget for revolusjonen?

Var det slik at shaen ville gi mer frihet til kvinner og på hvilken måte skapte dette grunnlaget for revolusjonen?

Hvordan kan man si at jordbruksreformen på 1960-tallet skapte noe av grunnlaget for revolusjonen?

Bakgrunnen for mine to problemstillinger er at i følge pensumlitteraturen er det historikerens oppgave å finne ut om årsaken til historiske fenomener, på denne måten finne frem til det individuelle til det historiske fenomenet man studerer i dette tilfellet den iranske revolusjon. Det er viktig å presisere til slutt at denne oppgaven omhandler Irans Politiske Historie, i løpet av 1970- og 1980 årene. Innvending her er at jeg blander politikk, religion og kultur, men i følge historikeren Claude Cahen, så hører religion og kultur sammen med politikk når man skal studere et islamsk samfunn, jfr. boken ”Der Islam I, Vom Ursprung bis zu den Anfänden des Osmanenreiches” på tysk eller i spansk utgave ”El Islam I. Desde los orígenes hasta el comienzo del imperio otomano”. Av denne grunn blander jeg politikk, religion og kultur sammen. Skulle jeg utrede dette ville det bli en helt annen oppgave. En annen innvedning med hensyn til valg av temaet " politisk historie" kan man si er med hensyn til om dette temaet er "politisk historie" eller "statsvitenskap". Hvor går grensen mellom samtidshistorie" og "statsvitenskap"? Spørmålet behøver ikke besvares, men jeg velger å kalle dette temaet for en oppgave i iransk politisk historie. Angående vitne forholdene til de ekspressive kildene, dvs. respondentene, er det viktig å fastslå hvor kildene har sine opplysninger og oppfatninger fra. I dette tilfellet har respondentene sine opplysninger direkte fra deltagelse i revolusjonen. Det er imidlertid viktig å fastslå at såvidt jeg vet var de bare "brikker" i selve spollet som var revolusjonen og ingen hadde ledende posisjoner. På en annen side kan man stille spørsmålstegn ved kildenes troverdighet p.g.a. deres ideologiske ballast, fordi så og si samtlige var og er enten kommunister eller sosialister, hvor de sannsynlig har blitt formet av dette og har overfokusert en del på de underpriviligerte i det iranske samfunn under Shaen. Imidertid er jeg nødt til å det som det er fordi jeg ikke har kontakt med noen mulige kilder som ikke er formet av kommunistisk eller sosialistisk ideologi med hensyn til revolusjonen. Til slutt før jeg behandler intervjuene, sp vil jeg si at steder hvor jeg skriver mine egne kommentarer vil jeg skrive dette i kursiv. Som en anekdote kan det nevnes at p.g.a. diskfeil 3 ganger har jeg måtte skrive hele oppgaven inn på pc 3 ganger, som har krevd en del ekstraarbeid.

Intervjuene
I denne interjuundersøkelsen har jeg intervjuet fem personer fra Iran, tre menn og to kvinner. Fire av repondentene er persere, mens en er kurder. Opprinnelig var hensikten å kunne belyse regionale forskjeller med hensyn til årsaker og konsekvenser av revolusjonen. Det lot jeg være, fordi jeg anså det som en for vid problemstilling. Dermed konsentrerte jeg meg om kun årsaker og konsekvenser av revolusjonen.

Hvordan var forholdene i Shatiden? (bakgrunn/årsaker)?
Forholdene i Iran før Revolusjonen var ikke så verst hvor ungdommen kunne drikke alkohol, de kunne gå på diskotek og de kunne ha kjæreste, hvor de hadde mange muligheter og det var intet forbud mot at jenter kunne svømme/bade eller påbud om at jenter skulle gå på jenteskoler og at gutter skulle gå gutteskoler. Dessuten var det ikke slik at jenter måtte gå med ”chador”, dvs. at det var en slags religionsfrihet, hvor de som ville gå med chador kunne gå med det og de som ikke ville det, lot være med det. Med andre ord, det var ingen restriksjoner for unge jenter før den Iranske Revolusjonen, det var mer som i Vest-Europa, bare at man kunne ikke diskutere politikk. Men de som ikke hade det særlig bara under Shaen var de som var ministre i regjeringen, hvor de var meget misfornøyde med Muhammed Reza Pahlavi fordi han aldri hørte på rådene fra ministrene. F.eks. hvis de sa at det ikke var en god ide å selge så mye olje til Vesten til lave priser, så ville han ikke høre på dem. Shaen ville bare gjøre det som han selv tenkte, hvor han tenkte at han visste bedre enn andre. Med andre ord samarbeidet Shaen lite, hvor minstrene var "nikke-dukker" for Shaen.

Hva var årsaken til den Iranske revolusjon?
Bakgrunnen for den iranske revolusjonen går helt tilbake til da Shaen av Iran kom til makten rundt 1946, fordi de som var statsministre eller ministre var ikke fornøyde med Shaen, som en følge av at Shaen ville ha makten for seg selv og all makt i Iran som en diktator, selv om Shaen hadde et ønske om å utvikle Iran, så viste han ikke hvordan man skulle gjøre det. Videre var ikke folk særlig fornøyde med Shaen, selv om det i større byer, så var det ikke så verst, men i mindre byer og landsbyer hadde folk nesten ingenting, de hadde ikke strøm, de hadde ikke vann etc. Men folk i storbyene og på universitetene var heller ikke fornøyde, hvor Shaen tenkte at hvis folk bare hadde mat og penger, så ville folk i storbyene være fornøyde, men de hadde ikke frihet, hvor de ville si hva de mente og de ville diskutere politikk, men dette kunne ikke, ikke en gang hjemme fordi de risikerte at naboen anmeldte dem. Den tredje årsaken var forholdet til Vesten, spesielt USA hvor det egentlig var en ulempe for Iran at Sovjetunionen var deres nabo p.g.a. kommunismen, hvor Shaen ble tvunget til å bekjempe kommunistiske tendenser i Iran, og som en konsekvens av dette brukte Shaen en del våpenmakt for å bekjempe disse tendensene i Iran og konsekvensen ble at situasjonen ble mye verre. På en annen side kan Shaens ønske om å forandre Iran til et vestlig land også forklare årsaken til Revolusjonen hvor Shaen gikk fort frem, hvor det ble åpnet en masse diskoteker, kabareter etc. i iranske storbyer hvor f.eks. nesten nakne kvinner danset på en scene hvor 100 menn satt å så på, dette var noe som ikke kunne aksepteres av mullahene. Med andre ord ville Shaen utvikle Iran på alle områder uten å ta hensyn til kulturen, hvor det dukket opp mange diskoteker som solgte alkohol i Teheran og Isfahan, praktisk talt ved siden av moskeene, noe som var helt på kollisjonskurs med Islam, hvor alkohol er forbudt. På denne måten utviklet det seg mot den iranske revolusjon i 1979, som en protest mot vestligfiseringen av Iran. Dessuten hadde Shaen et naivt syn på Vesten hvor alt fra Vesten var best, og alt som smakte av tradisjon og kultur i Iran var dårlig, derfor har iranerne mistet mye av sin tidligere kultur, som tradisjonelle folkedrakter. Men det viste seg at land som USA og en del land i Vest-Europa hadde en finger med i spillet i forbindelse med revolusjonen fordi de også var lei av Shaen hvor de ville ha en forandring i Iran. Hvis man tar utgangspunkt i at USA viste hvordan Khomeini var, så viste USA bedre hvordan Khomeini var enn hva folk flest i Iran viste. På denne måten kan man si at store deler av det iranske folk ble ført bak ”lyset” i forbindelse med revolusjonen. Videre i forbindelse med revolusjonen, fant det sed en hendelse som sannsynligvis har hatt ringvirkninger og konsekvenser for revolusjonen, nemlig at det i 1977 og 1978 oppsto det en opposisjon med protester fra advokater, forfatter og politiker mot innskrenkninger i friheten og i mars 1978 fant det sed en lengre sultestreik blant de politiske fangene i Evin-fengselet. I fortsettelsen kan man si at de store økonomiske problemene kan sees på som en av årsakene til revolusjonen hvor Iran før revolusjonen i virkeligheten var en føydalistisk stat hvor Shaens støttespillere hadde enorme jordeiendommer, dette til tross for at shaen prøvde å gjennomføre reformer på 1960-tallet med en jordbruksreform. En annen grunn som kan fremlegges er at som en konsekvens av at jordbruksreformene ble en fiasko, begynte den iranske bondestand å protestere mot Shaen på 70-tallet som tidligere hadde holdt seg passiv. Imidlertid er det viktig å nevne at denne motstanden fra bondestanden i stor grad kom fra den ikke persiske befolkningen og ofte fra nomader som alle er ikke-persere. Sha-regimets politikk ovenfor de ikke persiske befolkningsgrupper har vært at det har nektet dem alle sine nasjonale rettigheter, hvor de har blitt nektet å bruke sine egne språk. De viktigste grupper i denne forbindelse har vært azerbaijanere i nordvest og kurderne i vest. Dessuten ble denne motstanden mot shaen forsterket av at all politikk i Iran ble konsentrert om hovedstaden Teheran, dessuten spilte perserne en overlegen rolle i Iran kulturelt sett hvor ingen minoriteter i Iran hadde f.eks. en egen litteratur utgitt i Iran hvor de da måtte til utlandet for å skaffe, først og fremst tidligere Sovjetunionen og Irak. Bakgrunnen for motstanden mot vetstliggjøring av det iranske samfunnet i shatiden har sin bakgrunn i religiøs(islamsk) fanatisme som er ubevisst integrert i kulturen. Sterk sentralisering og dårlig informasjon mellom styresmaktene og folket, og dårlig kommunikasjon mellom de politiske fraksjoner og lav politisk kunnskap pga. mangel på politisk forståelse, lav toleranse ovenfor andre politiske meninger, kan sees som en grunn for revolusjonen og en grunn for de videre konsekvenser av revolusjonen. Andre grunner til revolusjonen fattigdom hvor folk blir mer og mer fattige, og arbeidsledigheten økte kraftig i 60-årene og mangel på ytringsfrihet. Noen av de andre grunnene var amerikanifiseringen av landet ovenfra. Arbeidsledigheten i 60 årene var på ca. 30 %, dvs. ca. 8 millioner, dessuten hadde landet stor inflasjon og synkende konsumprisindeks og manglende ytringsfrihet gjorde seg gjeldene ved at alle politiske partier og alle organisasjoner var forbudt, og spesielt partier og organisasjoner på venstresiden. Amerikanifiseringen skjedde ved at amerikanske skikker og klesdrakter ble innført, eller, dvs. at regimet(Sha) oppfordret folk til å gjøre dette fordi de så på dette som et ideal, hvor tradisjonelle verdier, skikker og klesdrakter ble betraktet av sharegimet som verdiløse eller mindreverdige hvor folk brukte vestlige klesmoter som ”sleng” i buksene på 70-tallet. Videre nevnes det at informasjonen om Vesten som kom til Iran lagde et bilde av Vesten med en overdreven frihet og hvor en eventuell modernisering av Iran holdt man på et negativt scenario hvor allt skulle være lovlig, liten eller ingen fokusering på demokrati og borgerrettigheter, av denne grunn ble folk skremt til å støtte islamistene. Før revolusjonen var Iran et typisk klassesamfunn, hvor noen få var veldig rike, mens den store majoriteten var ganske eller veldig fattige. Av denne sistnevnte grunn ble revolusjonen i mye større grad støttet av befolkningsgrupper som enten var ganske fattige eller veldige fattige, og disse grueppene utgjorde kjernen i støtten til Khomeini og hans senere "regime". (F.eks. utgjorde den største støtten til Khomeini store befolkningsgrupper som var meget fattige i Sør-Teheran, hvor majoriteten var folk fra landsbygden, som kom til Teheran på slutten av 60-tallet, som en konsekvens av den fatale jordbruksreformen). Andre årsaker til revolusjonen som legges frem er av mer kulturell art, hvor iranere har en tendens til å trekke raske konklusjoner uten å egentlig tenke seg mye om, av denne grunn kan man si at det iranske folke veldig lett, ufortjent lett aksepterte Khomeini som en lederfigur i forbindelse med revolusjonen. Andre årsaker som nevnes er at Shaen ville innføre likestilling for kvinner i Iran, og gjennomførte dette delvis ved at kvinner inntok posisjoner innenfor samfunnet, som f.eks. Irans utdanningsminister i en 3-4 års periode kort før revolusjonen og at mange kvinner var statsadvokater, dommere, bedriftsledere, parlamentsmedlemmer og bigami ble forbudt ved lov. Alt dette likte ikke fundamentalistene, av denne grunn var de meget misfornøyd med sjaen og opponerte mot shaen, startet dermed revolusjonen. "Moskeens" jordeiendommer ble statlige, hvor mullahene mistet store inntekter, dette ble en spire til misnøye. I forsettelsen er man nødt til å nevne den fatale jordbruksreformen, som ganske sannsynlig var en av grunnene til revolusjonen, hvor leilendinger som arbeidet under føydal-herrene, ble selveiende bønder ved hjelp av statlig intervensjonisme, men man glemte å gi de nok kapital og ustyr til å drive sin egen jordbruksproduksjon på en fornuftig måte. Konsekvensen av dette ble at store folkemengder fraa landsbygden reiste til de store byene som Teheran og Isfahan med et håp om å få arbeid i industrien (f.eks. stålindustrien og bilindustrien) hvor ikke alle fikk arbeid, og den logiske konsekvens av dette ble at slummen i storbyene vokste og hovedstaden vokste fra å ha et innbyggertall på 2 millioner på 1960-tallet, til å ha et innbyggertall på 8 millioner i forkant av revolusjonen. Andre årsaker som må nevnes var en stor tendens til korrupsjoon i byråkratiet, vhor mesteparten av oljepengene tigg til shaens medhjelpere, og ikke minst mangel på politisk frihet, hvor en av hovedintensjonene med revolusjonen var å skape mer frihet i Iran, til tross for at det iranske folk ble lurt opp i "stry" i denne forbindelse. Med hensyn til kurdernes situasjon, så kan man si at kurderne hadde de samme kravene som andre iranere og var misforsnøyd av de samme årsakene som perserne. Først senere begynte kurderne, uansett hvilken iransk regjering (Sha eller Khomeini) å bli undertrykte, derfor begynte de med seperatisme.
Hvordan utviklet den iranske revolusjon seg fra februar 1979 og ut året 1980?Selve revolusjonen utviklet seg fra Tabriz i nordvest Iran, nær grensen til Tyrkia, videre til Teheran, Isfahan og Shiraz som de viktigste byene. I begynnelsen av revolusjonen var det egentlig ingen som visste hvem Khomeini var, og idet minste visste ikke en av informantene hvem han var i begynnelsen av revolusjonen. Videre fortelles det at Khomeini lovet ” gull og grønne skoger” hvor han sa at folk skulle få penger og ingen skulle være arbeidsledige etc. Hele revolusjonen fant sted i løpet av et år hvor folk løp ut i gatene og Shaen mistet helt kontrollen over situasjonen. Problemet for Shaen imidlertid på den tiden daa revolusjonen fant sted var at selv om han lovet demokrati i Iran, så var det ingen som ville høre på han, fordi utviklingen var gått så langt at misnøyen ”var nådd de store høyder” slik at uansett hva han sa så bar og ble Shaen den store skurken. Av denne grunn måtte Shaen gå i eksil i Egypt og 2 dager senere kom Khomeini fra Paris. Selve revolusjonen begynte på Irans universiteter og navnet Khomeini kom opp i løpet av meget kort tid hvor man sat at Khomeini ”var den største helt”, ”han er rettferdig”, ”dere vil få alt”,”han er demokrat” etc. og alle oljepengene skal gå til det iranske folk og ikke til USA. Som en følge av disse ”fagre ord” fra Khomeini så kom studenter, bønder, lærere og andre ut i gatene for å demonstrere mot Slaen. Problemet i denne forbindelse var at det iranske folk er et ganske ”umodent folk i demokratisk og politisk sammenheng og av denne grunn ble det iranske folk veldig lett manipulert av formulering fra Khomeini. De to første årene etter at Khomeini kom til Iran forandret Iran seg lite, men man hadde et moderat demokrati, hvor man kunne gå ut på gatene for å selge politiske aviser og alle de politiske partiene fra kommunistiske til religiøse partier kunne gi ut sine egne aviser. De to første årene sa Khomeini regimet ingenting med hensyn til de andre partiene, ikke fordi de var demokrater, men fordi de ville forstå hvem som var deres fiender. Grunnen var at Khomeini og hans støttespillere kom til Iran uten at de kjente noen, fordi de hadde vært utenfor Iran i mange år, hvor politikken da de kom til makten i Iran var å oppfordre folk til å komme ut i gatene for at kretsen rundt Khomeini sulle kunne bli kjent med folk, for dermed finne ut hvem som sympatiserte med dem, hvem som støttet Slaen og hvem som ville ha et autentisk demokrati. Etterhvert skjønte de at de fleste folk ville ikke ha Khomeini i det hele tatt; rundt halvparten og resten ville ha demokrati. Folk ville ikke ha et regime hvor alle folk skulle si ”Allah Akabar”(”Alla er Stor”). Etter 2 år bestemte regimet at ingen aviser skulle være tillatt. Denne bestemmelsen ble innledet ved at folk som solgte politiske aviser på gaten ble spurt om hvorfor de sto der for å selge aviser; ofte svarte de at det var fordi det var demokrati. Som svar igjen fikk de at det var riktig, men at man skulle gjøre som Khomeini hadde bestemt, ikke slik man mente selv, og hvis man nektet å ta i mot oppfordringen ble man beskyldt for å være i mot Khomeini fordi hvis man stoler på Khomeini, da skulle man ikke selge politiske aviser. Resultatet av dette ble at folk fra regimet begynte å krangle med forskjellige opposisjonsgrupper og etterhvert begynte folk fra forskjellige opposisjonsgrupper å bli arrestert og drept midt på gaten i forbindelse med at de solgte aviser, men også i forbindelse med demonstrasjoner i Teheran, og folk fra regimet begynte å kaste stein mot demonstrantene som Hizbollah. På denne måten mente regimet å kunne legitimere en påstand om kontrarrevolusjonær virksomhet og legitimere massearrestasjoner, hvor påstandene ”haglet:”de er med Vesten”, de er med USA”,”de er i mot revolusjonen” etc. Etterhvert begynte regimet å arrestere, torturere og drepe folk fra forskjellige opposisjonsgrupper. Fra annet hold har jeg hørt at det var Modayedin som begynte med vold, informanten tilbakeviser dette selv om han er i mot Modayedin. Han mener derimot at de ble provosert av regimet. På en annen side mener informanten at mange medlemmer av Modayedin og andre politiske partier gjorde feil da de ble provosert, fordi vold avler vold, hvor man må være veldig selvbevisst og ved å utføre vold setter man bare seg selv i et dårlig ”lys”. Grunnen for at man kom inn i denne voldssirkelen var at folk egentlig ikke hadde noen erfaring fra et fritt demokratisk system, bortsett fra 6 måneder i 1906 og noen år på 1950-tallet under Mosadeque.

Hva tenker du om Irans fremtid?
Nå tenker mange i Iran at de som skal komme til makten i Iran skal velges av folket og ikke utnevnes som Khomeini i sin tid ble, og heller ikke vil de ha sønnen til den siste Sha. Men en ting som er viktig å merke seg er at folk i Iran er ganske fornøyde i øyeblikket, fordi i det minste er Rafshanshani ganske mye bedre enn Khomeini, men allikevel har man ikke talefrihet i Iran i øyeblikket. For egen regning kan det nevnes at i følge iranere som har vært i Iran i det siste året etter at Khatami har kommet til makten, begynner Iran å nærme seg Tyrkia i grad av frihet, hvor folk faktisk kan gå ut med sin kjæreste offentlig, slørene til kvinnene bæres med kanten langt oppå hodet slik at man ser ca. halvparten av håret og mange andre ting har blitt bedre i følge mine kilder i forhold til under Rafshanshani. Men systemet kan man si har forandret seg litt, ikke fordi Rafshanshani har villet det(eller Khatami), men fordi man nærmer seg år 2000 hvor Iran trenger nye veier og jernbaner etc., og som en motivasjonsfaktor er det at mange utlendinger begynner å komme til Iran enten for å gjøre forretninger eller for å friere sånn som japanere og amerikanere. Som en konsekvens av dette bygges det utenlandske fabrikker ol. i Iran. Med andre ord er det ikke p.g.a. at presidenten vil forandre Iran til det bedre, men p.g.a. at Iran har økonomiske problemer hvor disse anstrengelsene er et ledd i å trekke til seg utenlandske investorer. Det er et faktum at Iran har en utenlandsgjeld på 30 milliarder dollar, noe som forklarer det hele, sammen med at det er en arbeidsledighet på ca. 30 %. Videre antar informanten at Iran de neste 20 årene vil utvikle seg i demokratisk retning slik man opplever i Chile i dag. Dessuten nevnes det at Iran var mye bedre under Shaen enn det Tyrkia er i da
Men hva ble resultatet av revolusjonen?Det iranske folk oppnådde ikke så mye med denne revolusjonen hvor tusenvis av folk mistet livet under revolusjonen og en million soldater mistet livet i løpet av de årene den I. Gulfkrig varte(den II Gulfkrig var krigen mellom USA og Irak i Kuwait). Dessuten måtte mange flykte fra Iran og i dag bor ca 5 millioner i utlandet, tusenvis måtte i fengsel og ble torturert og mange mistet jobben fordi de var imot det nye regimet og minst fordi de ikke noen bestemt religion. Det ble forbudt å ha en av bokreligionene som religion dvs. kristendommen, jødedommen eller islam(de to førstnevnte ble tolerert så lenge man ikke hadde konvertert fra islam til en av de to førstnevnte). Med andre ord ble situasjonen i Iran mye verre enn hva som var tilfellet under Shaen. Folk i Iran hadde det egentlig ikke så ille i shatiden hvor man uansett religiøs overbevisning, slapp å bli plaget, bare man ikke snakket politikk. Med andre ord hadde man mye større personlig frihet, til og med jøder og bahier. Khomeini lovte i og med at Iran hadde mye olje og tepper at folk skulle få penger, og ikke gi pengene til USA. På denne måten ble iranerne lurt. Som en konsekvens av denne revolusjonen benyttet Irak sjansen til å angripe Iran for å erobre/kreve to øyer i Shat-al-Arab og Abadan, men Angrep Abadan bare for å tvinge Iran til å gi fra seg disse øyene, mye pga. at Abadan har mye oljeindustri. Tudeh samarbeidet med regjeringen 3-4 år etter revolusjonen fordi de trodde at Khomeini ville hjelpe de fattige og for at de ville ha en del makt selv også, men det viste seg at folk ble lurt, mye p.g.a. krigen Iran-Irak. Imidlertid lovte Khomeini at først måtte man forsvare sin ære og sitt land og etterpå mente han at han kunne oppfylle det han hadde lovet. På denne måten ble krigen holdt i gang mellom Iran og Irak i 7 år. Men når krigen sluttet, mente arbeiderne og folk at Khomeini måtte oppfylle det han hadde lovet. Men som svar fikk de at nå måtte man bygge opp igjen landet etter krigen, siden kunne man oppfylle lovnadene.Som en reaksjon på dette ga regjeringen våpen til Hizbollah og andre sympatisører med ordre om å skyte hvis de hørte noe som helst kritikk av regimet. Hvis man skal lage en konsekvensanalyse av revolusjonen så kan trekke frem de negative sidene som de kulturelle, økonomiske og samfunnsmessige. Dette innebærer langsom utvikling med hensyn til teknologi og negativt med hensyn til kvinnenes stilling i samfunnet dagens Iran, og mindre personlig frihet, kvinner må bære slør og menn har ikke lov til å gå med T- skjorte. Positive side er at Iran har forlatt fasen med monarki til fasen med republikk, som ennå trenger store reformer for gå fra nåværende stadie med islamsk republikk til en vanlig republikk, uten religiøs innblanding i politiske anliggende. Annen positiv side er at folk er blitt mer aktiv politisk og folk må jobbe mer pga. økonomiske problemer. Og folk er blitt mer bevisst med hensyn til de negative konsekvenser i forbindelse med islam i Iran, og de negative praktiske konsekvenser av den Islamsk Revolusjon
Men ble det en forbedring etter revolusjonen for de som aksepterte regimet, dvs. troende muslimer?Generelt sett kan man si at det ble ingen bedring, bortsett fra kanskje de to første årene etter revolusjonen, hvor de som støttet Khomeini fikk litt hjelp. Men etterhvert begynte krigen mellom Iran og Irak, og mange måtte reise til fronten og mange mistet alt. Da Khomeini døde i 1988 ble Montezeri utnevnt som imam, en som Khomeini stolte mye på. Men etterhvert mistet han også makten og mange som var nære støttespillere til Khomeini. Etter Montezeri, ble Rafshanshani utnevnt til president til president i Iran. Rafshanshani var en av de få som oppnådde mye og ble som nevnt valgt til president, dette takket være støtte fra Vesten, fordi Vesten ville ikke ha en mann i presidentstolen med de samme tankene som Khomeini, men Rafshanshani kan man si var mer moderat, i forhold til Montezeri og Khamenei, som var fundementalister. Etter at dette intervjuet ble foretatt har Rafshanshani gått av som president i Iran og den meget ”moderate” Muhammed Khatami har blitt valgt til president. Den langsiktige konsekvensen av den Iranske Revolusjon(slutten av 90-tallet) er at folk begynner å bli ganske bevisste at det iranske folk kan aldri i lengden leve med fundamentalismen og nå er de overbevist om at i overskuelig fremtid skal den som skal lede Iran ikke skal være en religiøs leder og heller ikke religiøs, og heller ikke ha en bestemt ideologi. Dette er i hvertfall synspunktet blant iranere som bor i utlandet og mange folk i Iran har også de samme tankene hvor folk er mer opptatt av den praktiske politikken enn en bestemt ideologi. Folk i Iran i dag kan man si kjemper forsatt mot systemet og de vil ikke gi seg, hvor det virker som folk har lært, og ikke vil gjøre de samme feilene som ble gjort i 1979.

Hvordan utviklet kulturen seg i Iran seg som en følge av revolusjonen?
Den hardeste perioden i det revolusjonære Iran var i løpet av årene 1979-1986, men den desidert hardeste perioden i det revolusjonære Iran var i løpet av årene 1979-1980, hvor Hizbolla var ganske aktiv og alle kvinner måtte gå med ”Chador”(slør). Imidlertid var ikke situasjonen lik den man opplever i Afghanistan i øyeblikket, men den lignet en del. Konsekvensen va revolusjonen ble b. annet at mange områder i samfunnet ble stengt for kvinner og i 1979 ble det obligatorisk for kvinner å bære slør, men det var ikke obligatorisk å dekke fjeset og fremdeles er det ikke slik. Videre ble en mengde ting forbudt for jenter, slike ting som sykling, soling etc. dessuten ble det forbudt å ”Ha kjæreste uten å være gift”(dvs. man måtte være gift for å ha kontakt offentlig med sin ”utvalgte”) I løpet av perioden 1983 til 1986; ble det flere kvinner som flyktet til utlandet fordi situasjonen i lengden ble uutholdelig for mange kvinner, hvor f.eks. menn hadde rett til skille seg men ikke kvinner, kvinne måtte fremdeles bære slør og kvinner hadde få rettighet, bare plikter, av denne grunn reiste mange iranske kvinner til utlandet. Hvis man ser Iran under ett, så skjedde det store forandringer i det iranske samfunn, men Vest-Iran eller Kurdistan var det forsatt krig mellom iranske styresmakter(som alltid) og kurderne, men med hensyn til det daglige liv skjedde det mindre forandringer hvor kvinner fremdeles ikke behøvde å gå med slør, kvinne kunne ri på hest og kvinner ble behandlet med større respekt og rettferdighet. Med andre ord kan man si at det var regionale forskjeller mellom de iranske regioner med hensyn til restriksjoner og håndhevelse av de nye reglene. De største forandringene i denne sammenheng skjedde i de mest sentrale byene i Iran som Isfahan, Qom og Shiraz. Men i nord, vest og øst skjedde det mindre forandringer inkludert hovedstaden Teheran, hvor disse nye restriksjonene ble håndhevet i mye mindre grad fordi det adskillig større grad av protester mot det nye systemet, og myndighetene klarte rett og slett ikke håndtere dette i samme grad. Med andre ord var det en moderat frihet i Kurdistan, Syd-Iran, Baluchistan(grenseregionen til Pakistan) og i Nordøst Iran(mot Afghanistan). Dessuten kan man si som en følge av revolusjonen så ble folk mye mer bevisst politisk, og til med barn ned til 4 år visste godt hvem Khomeini var, hva Hizbollah var, hvem Modayedin var etc. Med andre ord bevisstgjorde revolusjonen det iranske folk politisk sett i motsetning til i shatiden hvor folk bare tenkte på å leve det”gode liv”.

Undersøkelsene til denne oppgaven ble gjort i 1996, men ikke avsluttet før i 1999.